Vi sa for noen dager siden at for å introdusere barn til poesi hadde vi ikke tenkt å starte med kompliserte diktere eller temaer utilgjengelige for dem, men hva med et dikt av prinsesser, feer og drager? "Sonatina" av Rubén Darío, det diktet som begynner med "Prinsessen er trist, hva vil prinsessen ha?" Det er ideelt for barn og denne tegneserievideoen fascinerer dem.
Du vil bli overrasket når versene brummer og ber deg synge dem. Til og med, nynner poesien selv. Det er et dikt med barnslig tone, men uten å undervurdere den poetiske stilen, med metaforer og andre ressurser som gjør "Sonatina" til en av dikterens mest populære.
Diktet mangler et par strofer (det mest kompliserte for barn, med utdannede referanser) og har gjort noen innrømmelser ved å endre noen ord for å være mer forståelige av barna, men opprettholde essensen i diktet, enn når den ligger i et slott med en prinsesse viser seg veldig nært fantasiverdenen til barn og eventyr.
Illustrasjonene er veldig bokstavelige (og det er derfor vi ser jordbær komme ut av prinsessens munn), men ideell for barn, som ser historien representert på tegninger.
Her har du de komplette versene av Rubén Darío og Jeg anbefaler å se med barna "Prinsessen er trist" av Rubén Darío. De vil elske det og vil bli oppmuntret til å kjenne til andre dikt.
Prinsessen er trist ... Hva vil prinsessen ha? Sukk flykte fra jordbærmunnen sin, som har mistet latteren, som har mistet fargen. Prinsessen er blek i sin gyldne stol, tastaturet på lydkoden hennes er stum, og i et glemt glass glemmer en blomst. Hagen befolker påfuglens triumf. Parlanchina, eieren sier banale ting, og kledd i røde lollipops jesteren. Prinsessen ler ikke, prinsessen føler ikke; prinsessen forfølger den vage øyenstikkeren etter en vag illusjon gjennom østens himmel. Tror du kanskje på prinsen av Golconda eller Kina, eller på den som har stoppet sin argentinske fløte for å se lysets søthet fra øynene? Eller i kongen av øyene med velduftende roser, eller hvor han er suveren av de klare diamantene, eller i den stolte eieren av perlene i Hormuz? Å, den stakkars prinsessen i munnen av rosa vil være en svelge, vil være en sommerfugl, ha lette vinger, under himmelflue; gå til solen i lysskalaen fra et lyn, hils på liljene med mai-versene eller gå deg vill i vinden over torden i havet. Han vil ikke lenger ha palasset, heller ikke det sølvspinnende hjulet, heller ikke den hjemsøkte høken, heller ikke den skarlagensrike søsteren, eller de enstemmige svanene i det asurblå innsjøen. Og blomstene er triste for domstolens blomst, østens jasmin, nordens nelumbos, dahliaene og rosene i sør. Stakkars lille blåøyde prinsesse! Den er fengslet i gullene sine, den er fengslet i tulene, i marmorburet i det kongelige palasset; det praktfulle palasset som voktes av vaktene, vokter hundre svarte med hundre klynger, en snegle som ikke sover og en kolossal drage. Å, hvem var hipsipila som forlot chrysalis! (Prinsessen er trist. Prinsessen er blek.) Å elsket visjon om gull, rose og elfenben! Hvem skal fly til landet der en prins eksisterer, (Prinsessen er blek. Prinsessen er trist.) Lysere enn daggry, vakrere enn april! - "Hold kjeft, kjeft, prinsesse," sier Fairy Godmother; "på hesteryggen, med vinger, er det her sverdet ledes, og i hånden azoren, den glade ridderen som elsker deg uten å se deg, og som kommer fra borte, vinneren av Døden, for å tenne leppene dine med et kjærlighetskyss. "
Video | Youtube
Hos babyer og mer | Vinyler med poesi til barnerommet, "La Nana del a, b, c", poesibok for barn, Internasjonal barnebokdag: ord gir næring til barns fantasi
