Når vi reiser utenlands med barn, ser vi ut til å ha flest problemer med språket. Det er fascinerende å observere hvordan de små, når de leker med andre barn, forstår de ikke språk, og de bryr seg ikke om deres nye lekekamerater snakker engelsk, kinesisk eller arabisk.
For noen dager siden likte vi en lekeplass i London, og til å begynne med lekte døtrene mine alene, men snart ønsket de å bli med på et kollektivspill i en slags sving med formen til et skrå hjul der flere barn kunne få plass.
Der får barna komme seg, enten de minste (eller forsiktige), velstående, balansere de eldre (eller de mest vågale). De måtte ta svinger for å bevege rattet, og der fikk de to døtrene mine sammen med veldig få forestillinger om engelsk og flere engelske barn med, antar jeg, null forestillinger om castiliansk.
Det var flott å se hvordan barna utviklet seg, prøver å dele spillet til tross for ikke å forstå. Tegn og gester tok en fremtredende plass i kommunikasjonen mellom barn. Da et nytt barn ble lagt til og snakket med døtrene mine på engelsk, kommenterte et annet av de forrige "De snakker ikke engelsk".
annonseringNår vi har vært i andre ukjente parker hvor resten av barna snakket spansk, har de virkelig anlegget til å få nye "venner" og ha det bra å leke med dem. Men selvfølgelig kan språkbarrierer være store i tilfelle å være i utlandet. Og vi så at det ikke gjorde noe.
Det er tydelig at de ikke hadde tenkt å lage et symbolsk eller mer forseggjort spill, men i det store hjulet spilte de ikke noe mer enn minstestandarder, og de to jentene som kunne være ute av kontekst ble integrert nesten umiddelbart.
Selvfølgelig lekende barn forstår ikke språk og der hadde de det godt med å glede seg over den særegne svingen, vi måtte lære døtrene våre en grunnleggende oppfatning i den sammenhengen, et engelsk ord: "Stopp". Og noen ganger akselererte hjulet mer enn de orket ... Og til slutt, selvfølgelig, "Bye! Ses snart!".
