Risiko og fordeler ved å gå til barnehage: konklusjoner

Etter å ha gjennomgått noen risiko og fordeler ved å gå til barnehage, har vi følelsen av at det gjenstår å si mye og mye å konkludere om et spørsmål som er vanskelig å studere med objektive og kontrollerbare data. Vi vil imidlertid prøve å oppsummere de aspektene som virker tydeligere (selv om de ikke er avgjørende).

Vi vil gå gjennom de mest åpenbare risikoene til vi når andre som er mindre synlige, til slutt å stoppe med mulige fordeler og hvordan vi kan forbedre barnehagen for å redusere risikoen. At det er åpenbare risikoer eller fordeler som stilles spørsmål, betyr ikke at vi ikke finner eksempler som "beviser" ellers.

For bevis, vil vi si at når det gjelder risiko, skiller sykdommer seg ut: det tydeligste er det ja det er økt risiko for visse smittsomme sykdommer i tidlig alder hos barn som går på barnehage.

Som vi forventet, er det tilstrekkelig bevis på dette, en jevn risiko over tid og mellom forskjellige sosiale og geografiske miljøer.

Dette objektivt vil være den viktigste grunnen til å bestemme, når det er mulig, at barnet ikke går i barnehage, selv om denne risikoen kan antas hos friske og kontrollerte barn som kan behandles medisinsk. Vi vil si at "vi har tall" for at barnet skal bli sykere mer, selv om det alltid vil være tilfelle av barn som ikke viser at høyere forekomst av infeksjoner.

Men hva skjer med de barna som lider av kroniske sykdommer? Det kan sies at barnehagen er "kontraindisert", fordi det ofte kan være en kostnadseffektiv forebygging å forhindre dem fra å gå i barnehagen. Og for de barna som blir syke uke for uke og også på barnehage, er det ikke en dårlig løsning?

Rollen til tidlig skolegang for forebygging av astma og andre sykdommer med potensiell immunbase fremgår ikke av analysen av studiene relatert til fordelene og risikoen ved å gå på barneskolen, og det er heller ikke en fordel å utsette barn for større forekomst av infeksjoner i tidlig barndom kontra å gjøre det i senere aldre.

For alt dette, til den utvidede uttalelsen og ikke uten grunn "Totalt, det du ikke fanger nå vil fange deg senere" det kan innvendes at det alltid vil være bedre for det syke barnet når han er eldre og immunforsvaret er mer utviklet. Fortsatte med similen før, ville det være sparing å kjøpe loddtallene senere.

Atferdsproblemer forbundet med barnehage er vanskelige å måle

Med en lavere grad av bevis er det store studier som viser det barna som går i barnehagen er mer “impulsive”, andre mer aggressive, selv om egne forfattere påpeker at denne atferden faller innenfor skalaen til hva som kan anses som "normal", og at det i en gruppe barn ville være umulig å avgjøre hvem som gikk i barnehagen og hvem som ikke gjorde det.

Når det gjelder observasjonsstudier, er det vanskelig å trekke ut forhold-årsak-virkning og å kontrollere eller bestemme alle faktorene relatert til dette mulige engasjementet i atferden til barn som går i barnehage.

Fra NICHD STUDY of Early Clild care and Youth Development, den mest komplette studien som har blitt utført om omsorg for barn i barnehager, ser det ut til at aggressivitet ikke er forbundet med kvaliteten på barnehagene, noe som ville skje i tilfelle av mulige fordeler, som vi vil se nedenfor.

Så i virkeligheten, etter vår erfaring, vil vi finne saker for alt, og jeg tror alle vil kjenne til eksempler: rolige barn som har gått på barnehage og impulsive eller aggressive barn som ikke tråkket på barnehagen. Hva er den hyppigste? Det ser ut til at de motsatte tilfellene, ifølge de nevnte studiene.

Fordelene med barnehage er vanskelige å måle

Når det gjelder den positive innflytelsen fra barnehagen, fremhevet vi hvordan NICHD STUDY of Early Clild care and Youth Development (Study of Childhood Care and Youth Development) påvirket det kvalitet barnehageskoler fremmet barns sosiale og akademiske ferdigheter før de begynner på skoletrinnet.

Nå, med disse dataene, er det umulig for oss å vite for eksempel om hjemmeværende barn som får samme stimuli, men ikke er i så hyppig kontakt med andre barn, vil ha de samme resultatene. Og fra barnehagene med dårlig kvalitet vil ikke disse fordelene bli trukket ut.

Men da Er det praktisk for barn å gå i barnehage? Vel, det vil avhenge av din helse og andre faktorer, og her er jeg helt enig i analysen gjort i "Evidence in Pediatrics":

Når du bestemmer om et barn blir tatt vare på i et barnehage, bør ikke bare risikoen for deres helse vurderes. Vi må også ta hensyn til om familien har alternative omsorgssystemer, samt mulige fordeler ved sosialisering og stimulering av tidlig skolegang.

Hva følger av denne siste setningen? At hvis familien ikke har et annet middel til å ta vare på barnet, for for det tilfellet, og forutsatt at det ikke har kroniske sykdommer, er ikke barnehagen den beste løsningen, er det den eneste løsningen.

Hvis barnehagen derfra prøver å forsøke å minimere risikoen (selv om andre sektorer i samfunnet, selskaper, administrasjoner ...) må involveres og for å forbedre kvaliteten på tjenesten, jo bedre vil et barn være i det.

Reduser risiko og forbedrer kvaliteten på barnehagene

Til tross for avvikene angående påvirkning av kvaliteten på barnehageskolene på tilhørende risiko og fordeler, virker det klart og logisk at en god barnehage alltid vil være bedre for barnet.

Noen alternativer som ville redusere risikoen for barnepassassistanse når det gjelder helse ville de være reduksjonen i timer med hjelp (for eksempel med barnehagesentre på jobb, med større fleksibilitet i arbeidstiden), færre barn per senter eller klasse, fullstendig opplæring av lærere, ekstreme hygienetiltak i barnehagen ...

Og som for forbedre mulige fordeler for barn som går i barnehage utdanningsprogrammer av høy kvalitet bør utvikles, lærere trent, at det skal være flere fagpersoner for mindre grupper og derfor mer personlig oppmerksomhet ...

Kort sagt, verken for alle barn, heller ikke for alle barnehager, eller for alle familier, risikoen og fordelene ved å delta på barnehagesentre de er de samme, slik at alle må veie fordeler og ulemper, de eksisterende alternativene, bli informert og til slutt bestemme den beste løsningen for familien. Dette når du har muligheten til å velge, som vi vet ikke alltid forekommer.