Vi deler med bakteriene maten vi spiser og hjelper oss å drepe den. Ti prosent av energien vi får fra mat er faktisk takket være mikrobiell handling.
Men også, de påvirker utviklingen av immun- og nervesystemet vårt siden vi ble født.
Nå har en spansk etterforskning av CIBERESP og FISABIO vist det Barnets miljø (inkludert fôring) er veldig viktig for barnet i de tidlige utviklingsstadiene og for bakteriene i tarmmikrobiotaen.
Bakterier, ett organ til
Samfunnet med 'gode' bakterier som hyser fordøyelseskanalen kalles tarmmikrobiota. Den humane tarmen inneholder rundt 100 milliarder bakterier av omtrent 500 til 1000 forskjellige arter.
De siste årene har studier vist at tarmens funksjon ikke bare avhenger av seg selv (slimhinnebarriere, sekresjon gjennom kjertlene ...), men at tarmens mikrobiota fungerer som et organ. Derav dens betydning.
Hos babyer og mer er tarmfloraen så viktig for helsen at den allerede utføres til avføringstransplantasjonerEn ny undersøkelse av Foundation for the Promoing of Health and Biomedical Research of the Valencian Community (FISABIO), Institute of Integrative Systems Biology ved University of Valencia and the Biomedical Research Consortium in Epidemiology and Public Health Network (CIBERESP ) har beskrevet, med et ukjent detaljnivå så langt, hvordan metabolismen i tarmbakteriesamfunnet fungerer i løpet av de første leveårene.
María José Gosalbes, CIBERESP-forsker ved FISABIO og første forfatter av studien forklarer:
"Vi har undersøkt hvordan miljøet påvirker genuttrykket i babyens tarmbakterie-samfunn, særlig typen kosthold (som endrer seg dramatisk i løpet av det første leveåret først og fremst med introduksjon av fast føde)."
Og han legger til at:
”Det er ikke det samme for tarmbakteriene å mate på karbohydratene i frokostblandingen i en grøt enn med morsmelk. I ett og annet tilfelle er de biokjemiske metabolismetraseene forskjellige, og det krever uttrykk for forskjellige gener. ”
En uttømmende studie
Forskere har undersøkt bakteriegenene som er en del av babyens tarmmikrobiota fra fekale prøver oppnådd i det første leveåret: 7 dager etter fødselen og ved 3, 7 og 12 måneders alder.
De utførte også analysen av prøver fra mødre oppnådd en uke før fødselen og ett år senere.
Ifølge forskerne er det mest overraskende funnet av studien tegn på aktivitet av bakterier som produserer butyrat i tarmens baby før de introduserer det faste kostholdet.
Denne fettsyren, med betennelsesdempende egenskaper, fungerer som mat for cellene i tarmveggen og er av anerkjent betydning for helsen hos voksne, men inntil nå trodde man at den ikke var så relevant hos babyer.
Det morsomme, forklarer de, er det Hos voksne syntetiserer bakterier butyrat fra fiber og andre komplekse karbohydrater inntatt i kostholdet som ikke finnes i morsmelk.
Forskerne foreslår at det bør utføres ytterligere studier for å finne ut hvilke underlag bakterier bruker for å produsere butyrat hos spedbarn, og hvis denne forbindelsen har de samme funksjonene hos spedbarn og voksne.
Bilder | iStock
