Ikke alle barn går lykkelig på skolen, ikke alle liker å studere, stå opp tidlig, sitte så lenge, ikke være i stand til å chatte med klassekamerater når de har lyst og måtte være oppmerksom på alt læreren sier.
Det er de som til og med later som om han er ordfører for å be om at de stenger skolen og i skriftlig og overlevering til læreren sin. "Jeg er ordfører, og jeg vil at de skal stenge skolen," sto det i brevet som en seks år gammel gutt skrev til læreren sin.
Ja, dette er hva en seks år gammel gutt har gjort for noen dager siden på skolen sin, og anekdoten har fått flere tusen lesere til å smile av beskjeden om at tanten hans hang på et av de sosiale nettverkene hans.
Min seks år gamle kusine har gitt dette til læreren sin og sa at det var et brev til henne, og jeg dør. Pic.twitter.com/ffyKIohhRm
- Mer (@mer_merius) 9. oktober 2016
Vi kan forestille oss at lærerens ansikt når vi mottok den håndskrevne lappen til "Ordføreren" og selv om han måtte beholde karen og la den lille se at det han gjorde ikke stemte, var han sikker på at inne døde han og lo av ondskapen til den lille.
Initiativet har og uforskydighet også til å ta en beslutning som denne og henvende seg til læreren sin med dette brevet så "særegent."
Barn som ikke vil gå på skole
For lenge siden fortalte en lærer av barna mine at hun forsto at barn ikke ønsket å gå på skole fordi de ikke liker å stå opp tidlig eller fordi de ikke har lyst til å studere, hva jeg ikke tålte og for det jeg alltid var våken er når barn kom triste til skolen fordi det betydde at det var noe mer alvorlig bak som skolen ikke kunne snu hodet.
Det er ikke tilfelle. I dette tilfellet og på grunn av kommentaren som tanten hans la til, ønsker ikke den bestemte gutten å gå på skole fordi han ikke liker den.
Noen barn kjeder seg i klassen, det er noe vi må ta hensyn til som foreldre og snakke med dem og om nødvendig, med lærere også for å ta grep blant alle.
Hvis vi kan oppdra det i huset vårt, i vår familieorganisasjon, må vi huske at utdanning egentlig bare er obligatorisk etter seks års alder. Hva om inntil da er det barnet som bestemmer om han går på skolen den dagen? ? Inntil du finner din plass, klasseromsrommet og klassekameratene for den tiden hjemmefra.
Det kan være at de første dagene er spesielt vanskelige fordi ferien har vært intens, fordi det å bo med familien har vært veldig berikende for dem, og nå å gå på skole betyr å bryte en rutine som gjorde dem veldig glade og det er i våre hender å hjelpe dem Litt slik at den dårlige drikken går over snart og det å gå på skolen hver dag, er ikke noe de forventer i dårlig humør.
Og selvfølgelig, hvis avslaget på å gå på skole varer for lenge. Hvis vi ikke kommer til å normalisere oss som en annen rutine, hvis du ikke finner noe positivt i forhold til å gå i klassen, hvis vi merker at du er tristere enn vanlig og en annen oppførselsserie som kan få oss til å mistenke at noe rart skjer, nei vi må se bort fra det Kast så raskt som mulig at det er noe problem med å bo sammen i klasserommet eller på lekeplassen som påvirker barnet vårt. Jo tidligere vi griper inn, jo bedre for alle.
