I Gaza, situasjonen er ekstremt komplisert, men ikke hver dag vi får nyheter derfra, Derfor har hun oppfordret til å ta kameraet sitt og registrere det hun lever fordi Han sier journalister mangler for å fortelle hvordan barn bor i byen deres.
Hun blir kalt Janna, nå ti år gammel og er den yngste krigsreporteren i verden. Han har vært øynene til Gaza i utlandet siden han var syv år gammel fordi vi ser hva han lever gjennom kameraet sitt, gjennom øynene, de til en jente som ikke spiller som journalist, som er journalist.
Janna var syv år gammel da onkelen Rushdie Tamimi ble drept rett foran henne. Som andre familiemedlemmer, naboer og venner deltok han i demonstrasjonene som ble innkalt i Ramallah, nær hjemmet hans, mot den israelske okkupasjonen av området.
Janna begynte å spille inn demonstrasjonene med morens mobiltelefon mens hun kommenterte marsjen bildene hun tok opp. Hjulpet og inspirert av et annet familiemedlem, onkelen Bilal som er profesjonell fotograf, jenta integrerte aktivisme og journalistikk i sitt eget liv, vold hadde også blitt integrert i hennes liv og omgivelsene i årevis. Siden den gang Det Janna gjør er å vise den volden gjennom kameraet hennes.
Manglende journalister
Det er det Janna sier til hvem hun spør hvorfor hun gjør det. Jenta er veldig tydelig, er overbevist om at informanter er savnet i Gaza Fortell verden hva hun og hennes familie og resten av menneskene som bor i de palestinske områdene lever hver dag.
Moren hennes erkjenner at hun er stolt av verdien av denne 10 år gamle jenta. Like stolt som onkelen Bilal, en profesjonell fotograf som ledsager og støtter Janna i innspillingene sine, og da, i tiden og arbeidet som er involvert i å laste opp og dele videoene hans på de sosiale nettverkene hans.
Kameraet og internett er de eneste våpnene Janna har å bli sett i en verden som ser ut til å ha foretrukket å snu hodet mot situasjonen der tusenvis av barn bor og dør i Gaza.
Registrerer livet hans
Janna anser seg som reporter, hun forteller og registrerer med kameraet sin virkeligheten som omgir henne, sitt eget liv. Hun er bare en ti år gammel jente, hun er en stemme og øyne som viser hvordan Gaza er der hun bor. Barn mange steder har blitt den eneste stemmen vi hører, og de eneste øynene som ser på dem, fjerner fortsatt vår samvittighet.
Bare for noen måneder siden snakket vi om Hilde, den ni år gamle jenta som har opprettet sin egen digitale avis gjennom sosiale nettverk til poenget med å dekke et drap i nærheten av hjemmet hennes, og ga data som politiet hadde bedt om media som ikke gjorde offentlig.
Kan vi betrakte de to sakene som de samme, hva Janna gjør og hva Hilde gjør? Kan vi rettferdiggjøre begge handlingene? Kan vi forsvare dem begge med de samme argumentene?
Som vi sa ved den anledningen, hvor er grensen, i journalistikken som Hilde forsvarer eller reporterismen som Janna gjør?
