Selv om overskriften minner oss om Sesame Street, snakker vi ikke om romfeltet, men om området landets økonomiske politikk og hvordan staten fungerer. Økonomisk politikk, statens drift og hvordan ingenting er gratis i strengeste forstand av dommen, for å forklare våre avkom de grunnleggende forestillinger om stat og økonomi.
Den første pedagogikken som foreldre må gjøre er at de selv er klar over det absolutt ingen mottatt offentlig tjeneste er gratis og den andre læren og refleksjonen går gjennom å ha tilstrekkelig intellektuell ærlighet til å forklare barna våre de forskjellige formene for sosial og økonomisk organisering, enten vi liker dem eller ikke.
Ingenting er gratis: offentlige utgifter og skatter
Den første tilnærmingen til offentlige utgifter vi må gjøre for barna våre handler om verdien av skolen, helse, offentlig belysning, sanitærinfrastruktur eller offentlige arbeider (veier, jernbane ...). Barna våre må lære at skolen heller ikke er gratis, sykehus, at medisinene de tar på et sykehus blir betalt av noen, akkurat som noen betaler for arbeidene og vedlikeholdet av en veg- eller gatelys.
At noen heter staten (vi kan se differensiering på regionalt, lokalt nivå ...), og at staten får pengene fra skattene som er betalt av alle innbyggere.
Her må vi introdusere skattekonseptet og siden barna våre allerede skulle vite at foreldrene blir betalt for å jobbe, må vi også forklare at en del av pengene de betaler oss, er bestemt til å betale alle utgiftene som vi bruker generelt, og at vi gir dem til staten via betaling av skatter, å ha skoler, sykehus, veier ...
Hvor mange skatter betaler foreldrene mine?
Å forklare et barn alle skattene som finnes, hvordan de beregnes og hvor mye de er, er praktisk talt umulig, gitt at foreldrene selv ikke en gang kjenner skatten de betaler.
Våre barn bør imidlertid vite det skatt betales gradvis til mengden penger vi tjener, at det betales mer skatt, jo mer penger har du, og at hvis du har mange eiendommer eller varer, vil du betale mange flere skatter enn en annen person som ikke har noe.
Selv om mange foreldre, kommer ikke denne ideen inn i hodet, den er en realitet i avanserte samfunn, og mange flere skatter betales effektivt jo mer inntekt du har, og jo flere eiendommer får du.
Staten, enheten som er ansvarlig for å administrere skatter
Samtidig er det et viktig poeng at de introduserer barna våre for hvordan staten fungerer og hvordan politikere bestemmer hvor, hvordan, når og hvor mye de bruker på offentlige budsjetter.
Det vil si at barna våre skal vite at det er noen mennesker som er valgt av oss alle som er de som bestemmer hvor mye penger de bruker på helse, skoler, veier eller andre punkter med offentlige utgifter som de kan se hver dag.
Hvis vi har nådd dette punktet, og det å forklare den første artikkelen i den spanske grunnloven er veldig enkelt og samtidig, er det en veldig interessant pedagogikk:
Spania er konstituert i en sosial og demokratisk rettsstat, som tar til orde for frihet, rettferdighet, likhet og politisk pluralisme som overordnede verdier av dens rettssystem.
Vi lever i en sosial tilstand fordi politikerne vi velger er forpliktet ved lov, til å beskytte og fremme sosial rettferdighet og velferden til alle innbyggerne. Her kan vi forklare hvordan en person som er arbeidsledig har rett til å få økonomisk hjelp, hvordan alderspensjon blir utbetalt til våre eldste eller hvordan hvis et barn mister foreldrene og familien hans, så sørger staten selv for det til det er en voksen
Vi lever i en rettsstat, fordi selv om de fleste ønsker å gjøre en viss ting, forhindrer loven det selv. Her kan vi for eksempel gi hvordan staten ikke kan marginalisere noen på grunn av deres hudfarge, hvordan ingen kan bli drept i lovens navn eller hvordan menneskerettighetene skal respekteres selv om flertallet bestemte seg for ikke å gjøre det ved en avstemning.
Og til slutt det er en demokratisk stat fordi alle borgere fritt kan stemme på sine politiske representanter, fordi hvem som helst kan være en representant for alle innbyggere og hvordan politikerposisjonen er underlagt godkjenning eller sensur av alle innbyggere ved å stemme.
Og hva gjør vi nå med venstre og høyre?
På dette tidspunktet kan enhver annen politisk-økonomisk teori som vi legger på bordet falle under sin egen tyngde og motsi all tidligere lære ganske enkelt.
For eksempel er en kommunistisk stat ikke en demokratisk eller juridisk stat, og hvis jeg er en kommunist, har jeg veldig vanskelig for å forklare sønnen min verdiene til det sosialdemokratiet vi lever uten å løpe over noen få grunnleggende prinsipper.
Samtidig må vi også forklare nasjonsbegrepet og hvordan nasjonalismebegrepet er et begrep som ødelegger og beveger interesser som går utover innbyggernes velvære.
Og til slutt, fra mitt synspunkt, er det viktig at våre barn vet hva frihet og ansvar er, absolutt, hvordan å frata enhver person frihet er en av de mest alvorlige straffene som finnes, og hvordan individuelt ansvar og anerkjennelse av egne fordeler for å oppnå sine mål bør prioritere veien videre.
Men i dette avsnittet er jeg ikke upartisk, og her må alle bestemme hvordan de skal utdanne sine barn. For min del tenker jeg at idealet er å gi deg all mulig kunnskap og at de bestemmer, men alltid under optikken valgfrihet og ansvarlig beslutningsevne.
