Det første bildet av denne suksessen med fotografier gikk verden rundt, og vi snakket også om det på bloggen: Den europeiske parlamentarikeren Licia Ronzulli gikk på jobb med sin nyfødte baby. Det har gått noen år, og Lycians datter fortsetter å vokse i Europaparlamentet, som disse bildene viser.
MEP-en dro til parlamentet for første gang da datteren bare var halvannen måned gammel, og det var fordi det var en avstemning hun ønsket å delta i, jeg ser for meg at det som en del av hennes ansvar overfor innbyggerne som stemte for partiet hennes. Der tok han babyen sin i et skjerf.
Til meg Jeg elsker å se denne kvinnen med datteren på jobb, for eksempelet han gir, og fordi jeg gjerne skulle gjort det (selv om de var noe eldre, fordi jeg hadde permisjon så lenge jeg kunne). Jeg ser for meg at han ikke vil ha tatt det hver dag siden den gang, men ved noen anledninger som de som er tatt av disse fotografiene.
Jeg er ikke stedfortreder og jobben min som lærer er vanskelig å gjøre med en baby i klasserommet. Men hvis jeg var henne, og jeg ikke trenger å snakke sammen og studere studentene, ville jeg tatt døtrene mine ved mer enn en anledning.
Og mer hvis det er å trykke på en knapp i en avstemning, selv om jeg ærlig talt for det ikke foretrekker å flytte hjemmefra hvis jeg er i barsel. Og det er ikke umulig med dagens teknologi, som ble demonstrert for mange år siden i tilfelle av en spansk politikk. Babyen og moren takket for seg. Og i Spania er allerede avstemning tillatt i disse tilfellene.
For øvrig, bortsett fra å se hvordan barna til MEPene vokser, vil vi gjerne se det samme fra tid til annen i deres tilfelle, foreldrene. De er helt sikkert i stand til å ta barna sine (og jeg mener ikke nyfødte som kommer til å bli bedre med moren som ammer dem) til parlamentet.
Vi sa det for en stund siden, vi vil vite hvordan menn forener seg, og at ikke bare kvinner er nyheter om denne saken. At de "antar" barn, som de hevder som mødre, for dem, for oss, og fremfor alt, for barna.
Og vi ønsker også at ordet "forsoning" ikke er meningsløst og det reelle tiltak som gjør at barsel (og farskap) ikke er i strid med jobb. Og det berører ikke bare politikere, at resten av samfunnet også vil sette pris på det i deres arbeid.
