Sparx: videospillet som behandler depresjon hos tenåringer

Hvert år lider omtrent 6% av verdens tenåringer depresjon, selv om de aller fleste ikke går til spesialisten, så de ikke får diagnosen og ikke får behandling. En gruppe av New Zealand-forskere, gjennomførte en studie publisert i British Medical Journal, der de konkluderte med at å behandle ungdommer med depresjon, var et godt valg å lage en dataprogram, da unge mennesker føler seg nærmere miljøet med nye teknologier.

Og de skapte Sparx, et selvhjelpsvideospill rettet mot disse ungdommene med rollespillformat i en fantastisk verden, i 3D og med sitt eget lydspor som lærer teknikker for å kontrollere og forbedre symptomene på depresjon.

For å analysere effekten av videospillet ble det gjennomført en studie med 187 ungdommer mellom 12 og 18 år av New Zealand primæromsorgssentre med depressive symptomer. Alle av dem besto psykologiske tester for å vurdere alvorlighetsgraden og dermed klassifisere dem i to grupper, en av dem ble behandlet med terapi gjennom dette videospillet og resten med den tradisjonelle behandlingen for nevnte sykdom.

Når spillet var over, ble gruppene evaluert med flere psykologiske tester, noe som resulterte i Sparx Det var så effektivt og enda mer, enn vanlig pleie, for å redusere symptomer på depresjon og angst. 44% av gruppen som fulgte videospillet, kom seg fullt ut, mens bare 26% av dem som fulgte den tradisjonelle terapien, kom seg.

Resultatene var tilfredsstillende siden det anses som det Sparx Det er en selvhjelpsressurs. Den eneste kontakten som ble gjort av barna som brukte videospillet, var å gå til helsestasjonen for å se legen. De tok også kontakt per telefon etter behandlingsmåneden.

Sparx Den kan brukes, med lite tilsyn, og i den kan tenåringene velge sin avatar og leve et eventyr gjennom syv imaginære provinser hvor de vil møte utfordringer og gåter, og lære samtidig som de spiller kognitive og atferdsteknikker, for å behandle sykdommen.

Forskerne understreker at terapien vanligvis har en varighet på fire til syv uker og at det å være tilgjengelig for unge mennesker, det er de som velger når de skal koble seg sammen og tiden de bruker på det.

Jeg synes det er et veldig godt initiativ å prøve å forbedre denne typen lidelser hos barn og unge. Det ville være godt å vite om de i Spania vurderer implementeringen.