Den økonomiske krisen stammet fra de rike, og nå må vi løse de fattige, på bekostning av våre penger og vår velvære. Dette er den korte sammendraget som følger av mengden kutt som blir utført av statlige og regionale myndigheter, som setter vår helse og offentlige utdanning i sjakk (som i seg selv ikke var veldig bra med skolesvikt ganske høy).
De siste nyhetene om utdanning av barna våre er det regjeringen planlegger å utvide antall barn per klasse for å komme nærmere forholdstallene som voksne i dag hadde da vi var små.
Antall studenter per klasserom er foreløpig satt til 25 barn i grunnskolen, som er antall barn per klasse også i førskolen, og i 30 barn per klasserom i videregående. Vel, regjeringen ønsker å øke forholdstallene med 10%.
De kan være rundt 30 barn per klasserom
Når det gjelder førskolebarn, vil dette bety at i stedet for å ha 25 barn, vil det være 27 eller 28. I hvert klasserom. Hvis vi tar hensyn til at på noen skoler der mange barn er påmeldt, er allerede 26 personer påmeldt til klasse for å få plass til noen flere, tallet kan komme nærmere 30.
Hvis vi snakker om utdanning, er mindre mer
ANPE, UGT og CC.OO. De har uttalt at de aktuelle nivåene allerede er gode, og at å øke dem ville få oss til å vende tilbake til masseringen for flere tiår siden, da det var for mange barn per klasse. Jeg som far er tydeligvis enig med fagforeningene fordi i utdanning, jo færre barn i et klasserom, jo bedre.
Færre barn betyr større individualisering, det betyr at lærere kan bruke mer tid til hver elev og kan behandle dem på en mindre standard måte og mer i tråd med mulighetene og bekymringene til hvert barn.
Flere barn vil bety at det er vanskeligere å behandle dem som unike mennesker, og at det er mer behagelig (og til og med logisk) å ende opp med å behandle alle studenter på samme måte, bli skadet både de som er mer tilbakeliggende og de som er mer avanserte og har flere bekymringer.
Studentene på nå er ikke studentene fra før
Sikkert mer enn en vil tro at vi en gang var mange i klassen. Det er sant, jeg husker at i E.G.B. Vi var 40 totalt, et skikkelig hån hvis vi sammenligner det med 25-30 nå. Til tross for dette lærte vi, og vi kom foran.
Dette argumentet er imidlertid ikke gyldig av en enkel grunn: befolkningen har endret seg mye, barna også og måten å utdanne, vel, heldigvis. I min tid oppførte vi oss mer eller mindre bra fordi mange av oss fryktet lærerne våre. Jeg husker en lærer som trakk ørene dine, en lærer som kastet viskelæret hvis jeg så at du snakket, og en annen som kommenterte at mellom å gå og gå gjennom hallene i klassen, pleide jeg å slippe armen om jeg ikke du oppførte deg På samme måte, hvis de ikke var aggressive eller det ikke var noen legende om dem, visste du at hvis noe gikk galt, tok de kontakt med foreldrene dine, og det var ikke en rett med god smak.
Nå diskrediterer mange foreldre skole og lærere og ser ikke et problem at barna deres har dårlig oppførsel. Nå prøver lærerne å få respekt og autoritet uten bruk av straff og uten absurde trusler, med den hensikt at barn lærer å være ansvarlige for seg selv og nå er gruppene mye mer heterogene, med studenter fra andre land som trenger mer tid til å forstå tale og integrere seg i hver gruppe. Det er klart at slik tingene står i dag, gjøres en tynn fordel for utdanning hvis dette tiltaket blir iverksatt.
Jeg beklager, men nei, jeg tror ikke regjeringen er for interessert i den offentlige utdannelsen den tilbyr til innbyggerne i landet sitt.
