For noen måneder siden snakket vi om de forskjellige foreldretypene som fantes, og vi snakket om "helikopterfaren" som den som brukte dagen på å kontrollere alt sønnen hans gjorde. Vel, vi kan bekrefte at denne faren eksisterer, og at han har tatt det fra helikopteret til brevet, eller nesten.
Chris Early i Knoxville, Tennessee, har fått berømmelse for å være den første faren som ser med en drone vei til datterens skole.
Omsorgen for barna tatt til det ekstreme
Da Katie, vår hovedpersons åtte år gamle datter, fortalte henne at hun ikke lenger ønsket at faren skulle følge henne flere ganger til skolen, og at hun ville gå alene, er jeg sikker på at hun ikke kunne forestille seg hva faren hennes hadde til. da han sa "ok, men jeg har en annen idé."
Dagen etter tok Katie veien til skolen, og for første gang i livet ville det være en solovei, eller i det minste var det hva hun trodde. Det Katie ikke visste er at faren hennes skulle bruke ferdighetene sine til å pilotere en opptaksdrone for å overvåke veien til skolen fra luften.
"Jeg så på mens andre gutter pekte på dronen, og jeg antok at hun også ville ha lagt merke til og ville være som Oh, det er min far!" sa Chris
Da Katie kom hjem, vet vi ikke om hun ble sett på eller ikke, faren hennes viste henne bildene dronen hadde tatt opp.
"Jeg var som wow! Han hadde ikke fortalt meg noe, så jeg ble veldig overrasket," sa Katie.
Jeg er far og jeg kan forstå bekymringen for at sønnen din er trygg, unngå lidelse og alltid ta vare på ham. Men vi må huske på at for at barna våre skal bli mer eller mindre ansvarlige voksne, må vi la dem vokse, og dette innebærer å gi dem plass og selvtillit. Det handler ikke bare om å komme på skolen uten å gå seg vill, det handler om å være selvstendig, det handler om å vokse, både fysisk og mentalt. Selvtillit, i deres evner er en grunnleggende pilar for utvikling og for å oppnå det, må vi, foreldrene, flytte vekk og la dem "fly". Hvis vi dedikerer oss til å fladre hele dagen med å ta vare på hvert av trinnene vi tar det vi skal oppnå, vil det ikke være for noen som vil, siden det mest normale er at barna våre, så rart det kan høres ut, blir i fortapere som ikke klarer å møte seg selv dag for dag. Jeg husker fremdeles saken om en mor som fulgte sønnen sin i sitt første jobbintervju, og når jeg sier "akkompagner", mener jeg å gå til samme intervjuerom.
Barn har rett til privatliv
Å bo 24 timer i døgnet og se på barna våre er akkurat det, "årvåkenhet", som ikke er noe mer motsatt at de før eller siden søker privatliv. For for å kunne utvikle oss fullstendig, trenger vi også vår lille plass der vi bare passer. Kanskje hun ville gå på skolen alene for å hilse, uten mer skam enn hun allerede har, den gutten hun liker så mye, eller kanskje for å kunne komme inn i vennegjengen i klassen som allerede går på skole alene.
Jeg sier ikke at vi ikke burde se dem, mye mindre. Som jeg sa i begynnelsen, vi er foreldre, og det er noe vi aldri vil kunne unngå. Derfor ligger den vanskelige delen i å finne det punktet med tillit de vokser i sitt eget tempo, men de er sikre.
Forbudt å fly over noens liv
For øvrig, hvis noen av dere tenkte på å kopiere ideen til vår amerikanske venn, kan du glemme den, for her i Spania er denne typen droner forbudt.
Og du, vil du bruke en drone for å overvåke hva barna dine gjør?
