En av de mest komiske, så vel som litt absurde tingene som skjer når et par har en baby, er det den andre dagen forsvinner faren fra kartet, lastet med papirer og tålmodighet, å gjøre tusen og ett papirarbeid for å registrere babyen, registrere ham i trygd, be om foreldre- og morspermisjon, be om fødselshjelp (dette trinnet for noen måneder siden foreldrene sparer det, fordi det ikke er mye hjelp lenger) og be om tid hos barnelegen for den første vurderingen etter at de har forlatt sykehuset.
Jeg vet ikke hvordan det hadde vært for foreldrene som leste oss, men i mitt tilfelle, og siden med kuttene er det færre ansatte som jobber, den dagen jeg måtte registrere Guim for halvannet år siden Jeg kastet meg hele morgenen i retten, forbanna og tenkte at jeg ville bli bedre på sykehuset med min kone og barn (og at jeg tok en, enn fremdeles, fordi vi holdt hverandre selskap). Faktum er at endelig noen har tenkt på å gjøre ting litt enklere for foreldre, siden regjeringen har godkjent et tiltak Nyfødte babyer kan bli registrert direkte på sykehuset der de er født.
Med denne endringen vil det være sykehusene som fungerer som et vindu mellom faren og sivile registeret, og samler inn alle dataene til de nyfødte, som vil bli sendt til registeret. Tiltaket er del av et foreløpig lovforslag som skal vedta en rekke endringer for å reformere driften av Justisadministrasjonen og Sivilregisteret, noe som gjør det mulig for både fødsler og dødsfall kan utføres elektronisk fra helsestasjonene.
For å registrere seg, må foreldre signere det offisielle erklæringsskjemaet, som skjemaet som beviser at fødselen blir knyttet til. Begge skjemaene vil bli administrert av sykehuset for å få dem til Sivilregisteret. Hvis denne prosedyren ikke kan utføres på sykehuset, vil foreldrene kunne registrere babyen på tradisjonell måte i de påfølgende dagene, som frem til nå.
Som jeg sa, med Jon og Aran var tingen ganske rask og se ut, da jeg visste at morgenen gikk tapt ja eller ja, hadde jeg ikke noe imot å vente en stund og så dra til andre steder. Med Guim, den tredje, da jeg forventet at avansementet av teknologi og erfaring, som gjør at ting ble bedre med årene, fikk ting til å gå raskere, fant jeg ut at jeg måtte vente mye lenger og så forbløffet at systemet var like arkaisk som for mange år siden: familieboken ble fremdeles skrevet for hånd. Kom igjen, at tradisjonen til pappa som ble holdt i retten ble oppfylt for å ende opp med å ta den blå kuttelibroen.
Nå har regjeringen bestemt seg for å bryte med tradisjonen med mors kidnapping, det er bare nødvendig å vite om de i stedet for heftet endelig vil gi foreldrene et mer moderne og aktuell dokument.
