Nettverket sirkulerer hardt brev fra en professor i Huelva som fordømmer svindelen til tospråklighet i andalusisk folkeopplysning, selv om nettopp fordi det også påvirker nasjonalt nivå, har brevet som ble sendt til avisen Huelva Information raskt blitt viralt blant lærere og foreldre.
Han heter Francisco Silvera, professor i filosofi i 20 år, og selv om han også har tittelen "tospråklig lærer", erkjenner han at han ikke har noe nivå å være. Det er et fullt slag for det andalusiske utdanningssystemet som stiller spørsmål ved en av standardene. Ikke gå glipp av det fordi det ikke har noe avfall, og i mange av poengene vil du sikkert være enig.
Brevet: "Den tospråklige svindelen"
"Hvis du tror at kisekjertene dine kommer til å snakke engelsk når de skal ut til universitetet, beklager jeg å skuffe deg, men ikke. Tospråklighet er den store svindelen til andalusisk utdanning, jeg har vært i dette i 20 år, og bortsett fra barn av blandede familier relatert til det perfidious Albión eller på et veldig høyt sosiokulturelt nivå, har jeg aldri møtt noen som er i stand til å føre en samtale på engelsk med en viss høyde. Hvis man går inn i en klasse med angivelig tospråklig Baccalaureate og sier for raskt "Hallo" følger de ikke lenger deg, og dette er daglig pedagogisk virkelighet.
Jeg er visstnok også en tospråklig lærer, men jeg skal innrømme at jeg ikke er i stand til å lese den originale Shakespeare (jeg kjenner ikke noen som er i stand uten mange års studier); Selvfølgelig kan jeg ikke undervise i en Aristoteles- eller logikk- eller antropologiklasse på engelsk, jeg mangler nivå og det hele er marinert med B2-graden min, som er det som satte meg i denne stillingen, fordi det er så lite stabilt lærerstab at jeg har det : For å forhindre at en tospråklig studentlinje mistet vitnemålet sitt (som også er ubrukelig) måtte jeg godta å formidle denne løgnen. La oss si det tydelig, til departementet mens avisene og dørene til instituttene sier "tospråklig", hva som skjer inni spiller ingen rolle; tospråklighet er å distribuere en fotokopi på engelsk fra tid til annen (jeg gjorde det allerede med David Hume, for eksempel), fordi jeg ikke glemmer at det ikke innebærer flere undervisningstimer og heller ikke arbeidet som kan gjøres på engelsk kan være skadelig for notatet som i disse fagene har de andre: det vil si at hvis en datter av hans er tospråklig, får han mindre direkte timer med fag for å kunne rettferdiggjøre at han "snakker engelsk", lærer mindre og får samme karakter (rart, ikke sant?). Vi har en økt hver femten dag for å glede oss over en innfødt lærer (deles med landsbyskolen); i virkeligheten betyr det en konkurs i rytmen til noen klasser hvor vi ikke leverer for å levere læreplanen som de vil be om i den endelige eller revaliderte evalueringen; Jeg skal til å fortelle henne at hun skal ha kaffe i de timene, at jeg inviterer henne, men at administrasjonen ikke finner ut av det, av hensyn til elever på videregående skole.
Inntil i fjor for å være lærer i denne eliten (hva synd) vi hadde en time å klargjøre materiale, ikke lenger: noe som betyr tap av et par lærere per andalusisk utdanningssenter ... La oss legge til: før det var en ukentlig time for veiledning av papirarbeid , ikke lenger: enda et par lærere per senter ... Og husk at vi nå gir flere klassetimer (færre lærere ennå) og forholdet per klasserom har økt til ytterligheter for 30 år siden ... Legg til ulovligheten til en halv times frokost i De offisielle undervisningstimene telles ikke (departementet sparer lærere igjen) ... Så at Adelaida forteller oss nei. Dette er din politikk, dette er hva fremtiden betyr noe for deg. Ustoppelig ... 750.000.000 euro, seks år i fengsel ... "
Ikke bare i Andalucía
En tospråklig skole regnes for å være en hvis utdanningsprogram er fordelt femti prosent mellom de to språkene. Lærer barna våre virkelig engelsk på tospråklig nivå?
Mange tviler på det. Brevet har gått viralt selv utover det andalusiske territoriet fordi det gir uttrykk for hva mange spanske foreldre og lærere synes.
Et utvalg av det er redaksjon av Javier Marías i avisen El País med tittelen "Verken tospråklig eller undervisning" der han for eksempel ber om "Ville det ikke være mer fornuftig - og mye rimeligere - for barn å lære vitenskap på den ene siden og engelsk på den andre, og det fra to vil finne ut av det? "
Det er også en skarp kritikk av Susana de la Nuez, mor til to jenter i et brev med tittelen "Svindelen til tospråklig utdanning i Madrid-regionen" der han forteller om sin erfaring etter etableringen av tospråklig utdanning på skolen til døtrene.
Vil barna våre snakke engelsk?
Språk, spesielt engelsk, er et verserende emne i landet vårt, spesielt i de gamle generasjonene. knapt, 40% av spanjolene mellom 25 og 64 når et middels nivå på det språket.
I følge Eurostat-data fra 2013, selv om engelsk er det mest studerte språket i Spania (99% av spanske grunnskole- og ungdomsskoleelever og 97% av ungdomsskoleelever studerer engelsk som fremmedspråk), sier bare 51% av de spanske voksne at de kjenner et annet språk, når det europeiske gjennomsnittet er 66%.
derfor, Vi vil at barna våre skal lære engelsk på et høyere nivå med solid kunnskap for å opprettholde en flytende samtale på det språket, og at morgendagen også kan være nyttig i arbeidslivet ditt.
Men er vi på rett vei, eller er det en påstand brukt av skoler for å skryte av å være tospråklig Når i praksis er de egentlig ikke?
