Det skulle ikke være nyheter, for det var mer enn ett år siden at det ble besluttet at barneleger for sykehus i Spania skulle være åpne hele døgnet, men det er allerede kjent at siden noe er godkjent til det blir utført, kan det ta uker eller måneder, og dette resulterer i at noen sykehus til og med skriker i denne forbindelse, for eksempel Hospital de León, som var nyheter i februar i år fordi det bare tillot familien å komme inn på ICU en time om dagen.
Det skal ikke være nyheter, som jeg sier, men det er og også gode nyheter fordi det viser at fremtiden går rundt, og at litt etter litt andre sykehus vil innta den samme politikken og barn til slutt kan bruke hele tiden Det er nødvendig med familien. Jeg snakker om Sant Joan de Déu sykehus i Barcelona, som har åpnet pediatrisk ICU i noen uker nå, 24 timer i døgnet.
Et godt eksempel på sykehus
Jeg bor i en by i nærheten av Barcelona og hvem andre, som mindre, kjenner til en sak om en gutt eller jente som er innlagt på sykehuset Sant Joan de Déu i Barcelona. Bortsett fra noen sjeldne unntak Jeg har alltid fått veldig gode kommentarer om den mottatte behandlingen. La oss oppsummere at foreldre som har vært der bare forteller dem hvordan andre sykehus jobber og hallusinerer, og ikke klarer å forstå de begrensningene andre utfører.
Faktisk har de på dette sykehuset alltid vært tydelige på at barn og foreldre burde være sammen jo lenger jo bedre, og i 2008 valgte de å åpne en semikritisk enhet der noen barn som ikke lenger trenger intensivbehandling, men en oppmerksomhet kan være mer konstant enn i et anlegg, og i denne enheten, fra begynnelsen, foreldrene fikk være sammen med barna hele døgnet.
ICU har endelig åpent 24 timer
ICU tok vitnet og utvidet gradvis inngangsplanene til barnas slektninger til i forrige måned bestemte de seg for at det ikke var noen begrensninger i forhold til tidsplaner. Barn kan ledsages 24 timer i døgnet I en grad at både familier, og spesielt barn, vil sette stor pris på det. Kan du tenke deg et øyeblikk frykten som kan skje for at et sykt barn blir alene på et sted som er helt ukjent? Selv når det har gått noen dager og du kjenner stedet og personalet, vil du alltid være ledsaget av noen i familien?
Og når det gjelder familien, vil ikke mange foreldre bo så lenge som mulig med sin sønn eller datter, gi kjærlighet og følelsesmessig støtte? Hvor mange mødre har lidd det usigelige hjemkomsten, til det huset der sønnen ikke er, føler seg absurd for ikke å bo hos sønnen, men hjelpeløs for ikke å kunne gjøre det på grunn av en begrenset tidsplan.
