Noe av det jeg spilte inn mest av programmet spart der Jordi Évole reiste til Finland for å sammenligne utdanningssystemet vårt med deres, var det da en finn forklarte at det som ble kuttet i utdanning allerede hadde blitt gjort der for noen tiår siden, nå en tapt generasjon, med mange problemer med å finne arbeid på grunn av dets dårlige forberedelser i barndommen.
Det er ikke slik at her i Spania var generasjonene før den nåværende mye bedre forberedt, fordi utdanningssystemet vårt må endres mye for å komme nærmere landene i Nord-Europa, men det som virker klart er at nå, som Det er problemet, noen skoler er et skikkelig rot, med stadige endringer av lærere, eller direkte med mangel på fagpersoner som kan levere et fall eller forsterke et klasserom eller fag på bestemte tidspunkter.
Kom igjen, at i mangel av økonomiske ressurser har lærerne ikke noe annet valg enn å forsyne dem illusjon og dedikasjon, som vi ser i vignetten for noen dager siden fra Faro. Problemet er at illusjon og motivasjon ikke alltid varer, så Våre barn har en klar risiko for å være en tapt generasjon. Vil de være det?
En utdanningsreform i hvert mandat
Utdanning i landet vårt er et politisk spørsmål. Det skal ikke være, fordi manias, fobier eller ønsket fra en minister ikke skal gå over den pedagogiske modellen, men det skjer. Og verst av alt, nesten hver nye periode, bestemmer vakthavende minister for å lage en ny utdanningsplan, snu tortillaen så mange ganger som nødvendig, glemmer viktige ting, gjør personalet svimmel og sårer barn, eller så tror jeg .
For om noen år vil vi bli styrt av andre politikere, som sannsynligvis vil bestemme at ting blir gjort dårlig og at vi må endre. Og de som kommer senere vil gjøre det igjen, og slik vil barna fortsette å være midt i alt, men uansett for mye for noen. I Finland, som vi kunne se, kommer alle politikere, enten de styrer eller ikke, sammen for å gjøre utdanning til et kraftig prosjekt, med ideer fra alle, med deltakelse av alle, med et felles mål: tilby barn best mulig opplæring.
Med få ressurser
Her i Spania vil den av best mulige utdannelser være at nei. I utgangspunktet fordi du ikke kan late som du får det hvis du gjør kutt. Hvis du kutter i utdanning, kutter du inn personell, kutter du i infrastrukturer, kutter du inn verktøy til barna, i tiden som er bestemt til dem, i områder der de kan være uten at klasserommene er overfylt, i å ha mer trente og forberedte fagfolk.
Lærerne legger så mye de kan fra deres side, men mange er desperate etter å sjonglere for å gjennomføre klassene, og er bekymret for at tapene ikke blir supplert, fordi de ikke har forsterkningspersonell som kan hjelpe dem med de små, eller de som ikke er så små som fortsatt trenger hjelp, fordi ... og fordi de ser at arbeidet deres ikke blir anerkjent som det skal.
Illusjonen er forutsatt for dem, men det er heller ikke noe som alle lærere kan kreves år etter år, og mindre med slike overgrep. Ja, at illusjonen gjør arbeidet ditt mye mer behagelig og produktivt, men til slutt blir du sliten. Og dedikasjonen, da litt mer av det samme.
Lærere er dedikerte til barn fordi det er de som mest angår dem i bakgrunnen, men selvfølgelig, det må verdsettes, og for øyeblikket ser det ikke ut til å være interessert på noen måte å belønne engasjement, men bare kutte dem litt slik at fortsett å gjøre det samme som alltid for mindre og under dårligere forhold.
Den tapte generasjonen
Jeg vet ikke om barna våre vil bli en del av en tapt generasjon, krisen på begynnelsen av 2000-tallet, som fikk regjeringene til å kutte det som ikke er skrevet i utdanning og helse, mens de reddet banker og fortsatte å investere i uforklarlige ting ( Reddet ved at det snakker om forsvar er heller ikke bortkastet), eller fra nå av vil alle generasjoner gå tapt, for ikke engang å ha interesse for å lære, gitt den store sannsynligheten for ikke å ha en jobb.
Faktum er at foreldre, som vanligvis skjer, må kjempe mer enn noen gang av hensyn til barna våre, for en bedre utdanning, for å få dem til å slutte å kutte i barn og også ta tøylene til alt dette, fordi et barn Han må gå på skole for å bli lært ting, men hjemme kan og bør han lære dem. Og å være en person av god, ansvarlig, ydmyk og respektfull, å være at du kan lære på skolen, men du må lære også, og fremfor alt, hjemme.
Så hvis regjeringen gjør sitt beste for å irritere fremtiden for barna våre, må vi snu ryggen og gjøre vårt beste for å unngå det, som lærere, med entusiasme og engasjement. Enten det, eller så risikerer vi at de ender opp med et så lite (høyt) nivå som de som styrer oss, at de allerede er den latterlige bestand av halve verden.
