I morges var et av dagens temaer i programmet Public Mirror of Antena 3 føde hjemme, et tema som vi snakket mye om i bloggen. Jeg har hevet volumet og fulgt rapporten nøye, noe som har ført til at jeg har kommet med noen refleksjoner.
Aller først ønsker jeg å gratulere med emnet. Jo mer formidling av hjemlevering, jo mer vil det bli betraktet som et alternativ for fremtidige mødre. Forrige uke så jeg en rapport om doulas på Telemadrid. Med andre ord begynner emnet å ligge på alles lepper.
Utover om du er enig eller ikke, ville du eller ikke, det viktige er at det er det et alternativ for kvinner som ikke vil føde på sykehus.
Da de kom tilbake til programmet, var gjestene fire, vel fem. En mor, Matilde, som hadde født hjemme og tok med seg sin lille jente på programmet. At han forresten hadde mellom halvannet år og to og ga ham titen i offentligheten (veldig diskret, uten ekshibisjonisme) uten kvalifikasjoner med å si at han ikke gjorde det for å mate den, men for å skjemme bort.
De andre gjestene var Anabel, jordmoren som hadde deltatt på fødselen hennes, en gynekolog ved Ruber og Lolita Flores som vil tenke hva hun gjorde der, men hun har vært mor og har også rett til å gi sin mening.
Matilde, jentas mor, fortalte hvor fantastisk opplevelsen hennes var da hun fødte i sitt eget hjem ved hjelp av jordmoren. Han sa at han var redd for prosedyrer på sykehus og følte seg uendelig roligere hjemme.
Jordmoren snakket om visse krav for å føde hjemme som for eksempel svangerskap med lav risiko, som ikke har fått komplikasjoner, som har passert alle kontroller før fødsel, at kvinnen er frisk og det viktigste, at hun er sikker på Avgjørelsen om å føde hjemme.
Et av de sentrale temaene i debatten var risikoen for å ikke være på sykehus for mulige komplikasjoner. Jordmoren, som har betjent 400 leveranser hjemme siden 1984 og bare 10% har krevd overføring til sykehuset, i alle tilfeller fordi utvidelsen ikke gikk videre. Han har også kommentert at han tar ut leveranser med en koffert med lokalbedøvelse, serum og andre elementer i tilfelle det blir noen komplikasjoner, og at det ved den minste mistanke oppstår når han blir overført til sykehuset.
På den annen side trodde gynekologen at fødselen hjemme er farlig, at det kan oppstå en komplikasjon ved en fødsel når du minst venter det (trussel om tegn på tap av fosterets velvære, blødning) og at en presserende overføring til et sykehus der du ikke Å vente er ikke det samme som å være på sykehuset. Han anser det som en risiko at det i dag ikke er noen grunn til å anta.
Po Lolita, som også sa det, forsvarte leveransen på sykehuset, men ba om en mer human og mer imøtekommende behandling for pasienter.
Husk at fødselen hjemme i Holland er ganske vanlig, mens det i Spania fremdeles er få kvinner som velger det, som de kommenterte i dagens program, bare 250. Det ser fremdeles ut som en "rar" og som litt Bevisstløs overfor kvinnen som velger å føde hjemme.
Selv om jeg noen gang har gitt uttrykk for at jeg ikke ville føde i mitt eget hjem, hvis jeg hadde fått et annet barn, ville jeg valgt en mindre intervensjonell fødsel (dilatasjonsbadekar, vertikal stilling, ingen episiotomi og epidural om nødvendig), akkurat som de fleste har valgt av leserne våre når vi har spurt dem om hvilken type fødsel de velger.
Jeg anser ikke kvinner som velger å føde hjemme bevisstløse, mye mindre sprø, tvert imot, jeg synes de er modige og jeg beundrer dem for deres dype tillit til seg selv. I alle fall er det en veldig personlig, veldig personlig beslutning, uten innflytelse som bør være basert på fullstendig informasjon. Generelt gir de fleste kvinner som føder hjemme uttrykk for å ha levd en fantastisk opplevelse, noe som ikke kan sies av alle kvinner som har født på sykehus.
Til slutt, uansett hvor mye man begynner å snakke om saken i media, som sprer seg fra en kvinne til en annen eller ved reaksjon på en dårlig opplevelse på sykehuset, ser det ut til at jeg fremdeles betraktet som en ekstravaganse, en sjeldenhet av noen få som går mot flokken. Min refleksjon er: er det kvinner som har oppholdt seg i fortiden og nekter å dra nytte av dagens medisinske fremskritt, eller er det pionerer som vil redde fødselen av industrialiseringen slik at det blir en fysiologisk hendelse? Det er spørsmålet.
