Fjernsynsannonser for mat som inneholder sukker eller fett kan påvirke overvekten

Pediatrics magazine publiserte for noen måneder siden en studie kalt 'Egenskaper ved skjermmediebruk assosiert med høyere BMI hos unge ungdommer'. Det var ment å studere forholdet mellom TV-bruk og en økning i kroppsmasse hos ungdom.

Hovedansvarlig for forskningen utført av Boston Children's Hospital, er Dr. David Bickhan, som påpeker at nøkkelen er i oppmerksomheten som gutter og jenter betaler til skjermen. Den store mengden av matannonser med overflødig fett og sukker, kan påvirke spisevanene til de yngste. Men TV oppfordrer også til en usunn vane som vi snakket om tidligere i dette innlegget om regulering av måltider hos barn. Det handler om 'spis uten å ta hensyn' når familie, mat og TV sameksisterer (en upassende vane) ved måltidet. Mange ganger hindrer det å ta hensyn til hva vi putter i munnen, og kan til og med påvirke det vi innser ikke signalene som kroppen sender for å indikere at 'nok er nok'.

Men på TV og dets annonser kan kontroll utøves, og det bør studeres hvordan folkehelseannonser kan motvirke påvirkningen av eksponering for antatt 'fordel' med hyperkalorisk mat. Jeg vet ikke om det er reguleringskoder i USA, og i hvilken grad selskaper overholder dem, selv om jeg er sikker på at det det vil også hjelpe et større engasjement fra industrien.

Deltakerne i studien har ikke observert forholdet mellom skjermeksponering og overvekt eller overvekt når jeg snakker om datamaskiner eller konsoller. Selv om andre eksperter foretrekker å være mer forsiktige, er det tilfelle dr. David Katz, direktør for Center for Prevention Research ved Yale University, som ikke er veldig selvsikker, og er for å være mer forsiktig når han kommer med slike uttalelser.

Dimitri Christakis er professor i pediatri ved University of Washington School of Medicine, og påpeker at de vanligvis snakker om å overvåke barns eksponeringstid for TV, men det er ikke så hyppig å ta hensyn til innholdet. Den slår fast at i dette emnet at vi er stillesittende er ikke årsaken, fordi når vi leser, er vi også stille, og det vil ikke være noen som kan si at lesing fører til at vi blir overvektige. Det refererer tydeligvis til stillesittende livsstil mens du er foran skjermen, fordi det generelt anbefales å utføre fysiske aktiviteter ukentlig.

Jeg må påpeke at denne forskningen er utført med en veldig liten gruppe (91) av ungdom mellom 13 og 15 år, som kom med merknader på forespørsel fra det ansvarlige teamet. Hovedkonklusjonen var at mengden oppmerksomhet som ble gitt til TV er relatert til vekt.

Jeg tror at viktigere enn å kjenne til resultatene fra forskningen, er å reflektere over TVs innflytelse på barnas utvikling, og innse at tidsstyring er like viktig som minimering av virkningen av innhold relatert til usunn mat. Eller i det minste være til stede når barn (til og med små barn) ser på TV, for å kunne overvåke det de ser, og hjelpe til med å tilegne seg kritisk ånd.

Og la oss alltid huske på kraften i vårt eksempel som fungerer som en modell (når det gjelder sunt å spise), modeller og guider som blir beveget av kjærligheten til barn, og som også inkluderer forsøk på å ha god helse i fremtiden.